Kennel Trollkjelen - Border Terriere




Bosse, Abra og Troll på Gaustatoppen, August 2002, foto: Bob Hand

Litt om rasen:

Border Terrieren er virkelig en stor hund i en liten forpakning! Selv om de er søte og trivelige som familiehunder, så husk at de fremdeles er hihunder, og hvis de får anledning så vil jakt være (og skal være) deres største interesse.

Border Terrieren er i mine øyne først og fremst en hihund. Rasen er meget gammel og hundene ble avlet i hovedsak fram for bruk under bakken på rev. I tillegg ble enkelte brukt til grevling- og oterjakt, og for ikke å glemme å hjelpe til med å holde gården fri for rotter og mus.

I standarden står det også at alle feil skal vurderes i henhold til hundens evne til å jakte. Jeg tror faktisk at Borderen er den eneste rasen som har ett slikt krav, og det er noe vi bør ta vare på! Borderne skal ha et temperament som fungerer godt sammen med andre hunder og ha selvsikkerhet nok til å vike unna for bråk. Samtidig skal de ha sterke jaktinstinkter (jaktlyst, skarphet og mot) på rovdyr. Det er også viktig at Borderne ikke blir for store for da kan de ikke gjøre jobben sin under bakken. Det beste målet er at man kan "spanne" (ta rundt) brystkassen med en normal manns hender. Videre skal hannhunder være under 7,1 kg og tisper under 6,4. Rasen skal også kunne følge en hest en hel dag, så den kan ikke være for kortbent. Tenk på at hunden skal ha utholdenhet nok til å sprenge ut en rev av hi etter å ha løpt i kanskje 20 - 30 km! En av rasekarakteristikkene er at hodet skal være "oterlignende", med bred snute, store tenner, relativt flat skalle og lite stopp. Ut over dette skal hunden ha en lenger rygg enn vi er vant med fra andre terrierraser, ellers så skal den være "moderat", og ikke ekstrem.

Litt om meg selv:

Mitt hundeliv startet i 1985, og tilfeldigvis med en Dobermann hannhund. Det å få en Dobermann som første hund er kanskje ikke det jeg idag vil anbefale, men med flaks og mye trening gikk det gikk heldigvis brukbart. Senere fikk jeg ennå en Dobermann og også en Riesen Schnauzer.
Den første Borderen kom inn i huset i 1993, og jeg ble selvfølgelig helt "hekta" på rasen og er fremdeles fasinert av arbeidskapasiteten og sjarmen deres.
Max, min første Dobermann ble trent mye i lydighet og bruks, og var det noe han elsket så var det rundering! Generelt så elsket den hunden å jobbe, han ble liksom aldri lei. De andre hundene har også blitt trent jevnlig i lydighet, noe som er positivt kontaktskapende og generelt er en hyggelig treningsform. Mitt inntrykk er nok at brukshundraser er noe mer egnet til "konkurranse-lydighet" enn Borderne. Borderne er veldig lettlærte, men har likevel en selvstendighet som gjør at det ikke er like enkelt å få dem til å gjøre øvelsene "perfekt" gang på gang. Med Borderne har jeg konsentrert meg om hi-trening, og er det noe disse hundene "lever for", så er det akkurat det! De trives også godt med lydighetstrening i Larvik Hundeklubb, hvor vi er jevnlig. Egentlig så trives de med alt man finner på..... bare de får jobbe :-) Border Terrieren er definitivt ingen sofahund.....

Min database:

Bordernes jaktprøveresultater og stamtavler er noe jeg ganske tidlig ble interessert i. Det ble da til at jeg laget en database hvor det etterhvert har samlet seg mye informasjon om det meste som kan legges inn i en slik database. Per idag har jeg over 30000 Bordere i basen, og en god del Skandinaviske prøveresultater. Hvis du er interessert i stamtavler, prøveresultater eller "bare" søker etter linjene på en hund så er det bare å ta kontakt. Det kan godt hende at jeg kan hjelpe deg, så ta kontakt e-post



(c) Siri Grøtterød 2005